Nilsi portrett B&W

Nils-Ingar Aadne

Jeg slipper ikke taket!

Jeg er 34 år, i mine øyne ingen alder. Men jeg blir spurt, er det ikke for seint? Toget for å trene mye og komme i topp fysisk form må da ha gått?

Noen ser sikkert på det jeg driver med som en prematur 40-års krise og et ønske om å bli noe annet her i livet enn en klovn. Men dere skal vite at jeg ikke er i nærheten av 40. Ikke bare er jeg seks år unna dette grusomme tallet som indikerer at løpet er kjørt, jeg er inni hodet mitt mye lenger unna enn som så. Jeg har i 10 år levd som komiker, uten familie og faste rammer. Jeg har riktignok kjørt stasjonsvogn en god stund, men mutteren baker fortsatt glutenfritt brød til meg. Du blir ikke voksen og etablert av sånt. Og overser jeg de grå hårene som ypper seg over ørene og tar skjegget ser jeg dessuten knapt 25 ut. Det er i hvert fall min egen svært objektive mening.

I jakten på å bli en maskin i topptrent form er det likevel en faktor som gir håp og er en stor trøst når folk trekker frem alder som hindring. Han heter Anders Aukland. Med pågangsmot større enn de fleste er han i en alder av 44 fortsatt i toppen i langløpssirkuset. Han er altså 10 år eldre enn meg! En ting er hva Aukland gjør for seg selv, hvilken jobb han legger ned for og fortsatt holde seg i toppen. En annen ting er hva han gjør for en hærskare av supermosjonister der ute som nekter å gi opp. Bak Anders Aukland henger det et langt tynt snøre av et halmstrå, i det klamrer det seg fast seige skinn langt over 40 med boden full ski og hodet fullt av endorfiner og tenker ”Jeg slipper faen ikke taket!”.

Jeg gir på ingen måte Aukland, en veldig hyggelig fyr, skylden for de havarerte ekteskapene i pulje 1 i Birken. Og det er også viktig at prosjektet mitt ikke setter griller i hodet på allerede kav hakke gærne mellomledere, det er en bivirkning jeg ikke vil være bekjent av. Om alderen setter en stopper eller ikke, dette handler vel så mye om innsikt i en verden jeg bare har sett utenfra. Prestasjonene mine vil være en konsekvens av jobben jeg legger ned, erfaringene noe jeg tar med videre.

Selv om det vil være en nedtur, er det faktisk ikke sikkert jeg slår vinneren av klassen 50-54år i Birken til vinteren. Og dette er folk som, gitt at de kommer fra utkantstrøk, kunne vært fedrene mine. Dette, sammen med at det virker som om kroppen min tåler både relativt mye og hard trening, tilsier at alderen min ikke er noen hindring. Det er derimot mye annet det er litt i seineste laget å ta igjen. Jeg hadde en periode for noen år siden med lite trening, det var ikke optimalt. Og ikke minst er det denne evinnelige teknikken. Som jeg har skrevet før er ikke den motoriske gullalderen definert til pluss minus 34 år.

Det er aldri for seint å begynne og trene. Uansett nivå, finner du treningsgleden vil du alltid bli bedre. Og om du har en viss realitetsorientering om hvor du er i livet, handler det om vilje og prioriteringer. I toppidretten er prioriteringene knallharde og det kan de også fort bli om iveren etter å henge i snøret bak Aukland blir for stor. Da er det viktig å huske en annen ting toppidrettsutøverne er i ferd med å lære meg. Du må trives. Det tenkte jeg å skrive om en annen gang. Før det får jeg sikkert flere spørsmål om toget er gått. Og toget inn i den ypperste eliten er selvfølgelig gått, både for meg og mange andre. Men det går alltid et tog og jeg har ikke tenkt til å snu på perrongen. Jeg har et godt tak i halmstrået og nekter å slippe på en god stund ennå. Det jo nå det blir vinter og moroa starter!

Jeg slipper ikke taket!

Jeg er 34 år, i mine øyne ingen alder. Men jeg blir spurt, er det ikke for seint? Toget for å trene mye og komme i topp fysisk form må da ha gått? Noen ser sikkert på det jeg driver med som en prematur 40-års krise og et ønske om å bli noe annet her i livet enn en klovn. Men dere skal vite at jeg ikke er i nærheten av 40. Ikke bare er jeg seks år unna dette grusomme tallet som indikerer at løpet e ...[Read More]

På breen i Val Senales.

”På breen i Val Senales….”. Hvert år har jeg sett reportasjene og intervjuene med langrennsutøvere fra breen i Val Senales. De er på snø og det nærmer seg sesongstart. I år  er jeg her selv. 16 dager i på toppen av en dal i Italia. Maso Corto, som er navnet på stedet der vi bor helt øverst i Val Senales, består av noen hoteller og en gondol. Hit kommer alpinister i alle aldre, mest håpefulle barn ...[Read More]

Hvordan føles det?

Visste du at toppidrettsutøvere er følelsesmennesker? Ja kanskje, fordi du har sett dem frustrerte, irriterte og jublende glade. Men de føler mer enn det. De føler hele tiden, over en lav sko, fra man står opp til man tar kvelden. Hva føler man? Jo, på kroppen, formen, bein og armer, alt som har med prestasjonen å gjøre. Innen du har rukket å spise lunsj, har idrettsutøverne følt mer enn et medium ...[Read More]

Kongen av Mallorca.

”Hello. Are you going to ski on snow soon?” ”Yeah, back home in Norway.” Et britisk ektepar passerer meg på sykkel, men klarer ikke sykle i fra. Det er ikke alle langs veiene her nede som driver med toppidrett. Litt lenger fremme stopper de ved et utsiktspunkt og jeg passerer dem igjen. ”Are you at the national team of Norway?” Vi har gått i 2 timer, har 2 timer igjen av langturen. Med andre ord, ...[Read More]

Twitter

Instagram

instagram-badge

Blogg