Prosjekt Toppidrett.

Det neste året skal jeg ikke bo på et trangt hotellrom i Florø, sitte i en nedslitt garderobe i et kulturhus med lokalrevyens parykker hengende over speilet eller stå på et kick-off på Gardemoen og etter beste evne flette inn verdiene ”lagånd”, ”engasjement” og ”kvalitet”

IMG_5782

Jeg skal bytte ut dette med time på time med staking, knallharde motbakke-in
tervaller, terping på teknikk og styrkeøvelser. Og jeg skal sove på dagen. Ikke fordi jeg kan eller vil, fordi jeg må.

Fra 1. mai i år rydda jeg kalenderen ut april 2017. I den perioden skal jeg gjør
e helt minimalt med sceneopptredener, kun noen få utvalgte unntak. Resten av tiden? Gjøre alt for å bli en mindre middelmådig skiløper.

Den kommende sesongen er jeg nemlig en del av Team BN Bank, et langløpslag som skal gå Visma SkiClassic kommende vinter. Jeg skal tilbake til idrettsarenaen. Jeg skal trene med de beste, som de beste, lære av de beste. Og jeg skal gå renn mot de beste.

Jeg er på lag med Øystein Pettersen, Simen Østensen og Morten Eide Pedersen. De har gått OL, VM og World Cup. Jeg har gått Ulveløpet i Lier.

Alle som vet litt om trening skjønner at jeg ikke kan gjøre akkurat som mine topptrente lagkamerater. Trener jeg nøyaktig samme mengde som dem er prosjektet antagelig over i oktober. Men jeg har de siste årene tatt opp treningen fra ungdomsåra og trent en god del. Og mer og mer på ski. Jeg er derfor i stand til å være med på mye av treningen.

Jeg var aktiv som ung – ikke på ski, men på løpebanen – og jeg hadde ambisjoner. Å være nordmann og ha ambisjoner på langdistanse er noe naivt, men det hadde jeg. Jeg trente mer og mer, ble bedre og bedre. Fikk én sesong på nasjonalt nivå, med 6. og 7. plass i to junior-NM. Og ikke minst en stor tro på at neste sesong skulle jeg gjøre det stort.

Så, til tross for at jeg var 19 år og ukyssa, fikk jeg kyssesyken. Ingen gjør det stort med kyssesyken. De aller fleste med kyssesyken gjør faktisk ingenting. Jeg visste ikke at det var det som feilte meg og trente med viruset i kroppen. Det la løpekarrieren på hylla og livet tok en annen vending. Hvem har vel ikke stått der med en fallert løpekarriere og tenkt ”nei, en får begynne med stand-up isteden”.

Jeg gikk på sceneIMG_5844n og gikk på trynet også der. Men med viljen fra idrettsbanen ga jeg meg ikke, fikk etterhvert folk til å le og siden 2006 har jeg jobbet på heltid som komiker. 2016 og 2017 blir annerledes.

Noen har spurt meg: ”hvor god kan du egentlig bli?” Det er et vanskelig spørsmål å svare på, fordi det er akkurat det jeg også lurer på. Jeg har som nevnt hatt glede av å trene en del de siste årene, men det har
også vært mye annet. Turneer, eventer, tv-opptak, reising. Så hva skjer når jeg det neste året skrur om bryteren og kun konsentrerer meg om trening, hvile og det å bli best mulig?

Hvor god jeg kan bli vil vise seg, men det er heller ikke hele poenget med hvorfor jeg gjør dette. Antagelig kommer det et seigt skinn fra et meglerhus og slår meg i Birken. Og en gammel krok som har gått så mange mil i marka at marka begynner å bli lei. Jeg skal selvfølgelig prøve å slå dem alle sammen, gjerne grundig, men for meg er veien like spennende som målet. Og du kan følge meg på veien her. Velkommen til prosjekt toppidrett!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*