Kongen av Mallorca.

”Hello. Are you going to ski on snow soon?” ”Yeah, back home in Norway.” Et britisk ektepar passerer meg på sykkel, men klarer ikke sykle i fra. Det er ikke alle langs veiene her nede som driver med toppidrett. Litt lenger fremme stopper de ved et utsiktspunkt og jeg passerer dem igjen. ”Are you at the national team of Norway?” Vi har gått i 2 timer, har 2 timer igjen av langturen. Med andre ord, akkurat det jeg trengte nå.

img_6380

”Jeg skal på samling.” ”Når er neste samling?” ”Hvor mange samlinger skal dere ha?” Et av de mest brukte og første begrepene du hører når du kaster deg inn i den organiserte toppidretten er ”samling”. Jeg hadde hørt det før selvfølgelig, fra bekjente som driver med dette på dugelig nivå og fra sofaen som ivrig seer av sportsnyhetene på teven. Men hva innebærer egentlig disse samlingene? Er det et eget lite univers hvor det skjer de mest utrolige ting? Er det her det geniale ved toppidretten finner sted? Her, hvor de samles og trener sammen. Svaret skulle gjerne vært ja, da ville fortellingen min fra innsiden vært mer spennende. Men når de ringer eller melder hjemmefra og spør hvordan vi har det og hva vi gjør, er det vanskelig å utbrodere i det vide og breie. For vi trener, spiser og sover. Og prater en god del piss.

Når jeg skriver dette sitter jeg på Mallorca. Av alle steder. Øya som for nordmenn er kjent for charterturisme og… ja, det er vel det. Det er kanskje litt vanskelig å se for seg at Charter-Svein som danser magedans på playa-pubben og langrennsløpere på jakt etter solide terskel-økter og milevis med staking reiser samme sted, men sånn er det altså.

Nå har ikke jeg gjestet hver en samling på hvert et lag, men de på laget har vært på flere andre lag og de sier det er nogen lunde likt overalt. Så hvordan er en samling? Kort oppsummert kan det beskrives slik; en hyttetur med sykt mye trening. Vi samles, bor sammen, trener sammen, lager mat og spiser sammen og sover riktignok i hver vår seng. Her legges grunnlaget for vinteren. Det er lange økter, harde økter og styrkeøkter. Jeg er med på nesten alt, så langt kroppen holder. Og bare for å ha det klart, det må ikke forveksles med ferie. Hvis du drar på ferie og trener like mye som vi gjør her nede nå, da er du ikke en ivrig mosjonist. Du er komplett idiot. Som oss. Men for all del, jeg nyter det. Det er stilig natur, små landsbyer vi suser gjennom til pussige blikk fra spanjolene som bor der og ikke minst motiverende for treningsjobben.

img_6384Det er ikke særegent for Team BN Bank og reise hit til Mallorca, første dagen møtte vi et tog av rulleskiløpere som sa hei på et rikholdige antall norske dialekter. Så hvorfor er vi her? Grunnen er ganske enkel. Hjemme begynner det å bli tidlig mørkt og kaldt, og ikke snø enda. (Ja, jeg vet om rundkjøringa på Sjusjøen.) Her nede er det ikke høysommer, men varmt i været og lett å trene mye. Og det er rikelig med lange motbakker. Det blir et avbrekk fra den vante treningshverdagen hjemme og en lang høst, hvor vi pakker med oss solide doser trening i baggen hjem.

Pakker baggen hjem gjør også et britisk ektepar, lykkelig uvitende om at de møtte en komiker fra Norge med et noe ambisiøst prosjekt gående. Vel hjemme i Brighton, under afternoon tea, høres historien betydelig bedre ut med ”the Norwegian national crosscountry skier” enn ”a comedian that tried his best”. For jeg ga dem den. Og for meg fortsetter samlingen i morgen med elghufs-intervall. Glad jeg slipper å forklare og oversette det til britene, det blir hardt nok som det er.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*