Hvordan føles det?

Visste du at toppidrettsutøvere er følelsesmennesker? Ja kanskje, fordi du har sett dem frustrerte, irriterte og jublende glade. Men de føler mer enn det. De føler hele tiden, over en lav sko, fra man står opp til man tar kvelden. Hva føler man? Jo, på kroppen, formen, bein og armer, alt som har med prestasjonen å gjøre. Innen du har rukket å spise lunsj, har idrettsutøverne følt mer enn et medium på jakt etter onde ånder.

Vi bruker pulsklokker og ser på tider, men det vi alltid dømmer ut i fra er følelsen vi hadde under økta og den trumfer alt. Pulsen kan ha vært lav eller høy, var følelsen god er det greit. Noen ganger føles det bra, men er dårligere enn forrige gang. Jeg har kjørt økter hvor jeg har slått tidligere tider, men følt meg crap og selvfølgelig vært fornøyd da også.

Det starter om morgenen. Du begynner med å kjenne etter om du er uthvilt, tar kanskje hvilepuls og kjenner etter om kroppen tåler mer trening. Så kjenner du etter i trappa opp til frokostsalen, hvordan føles beina, er de ok eller er de seige fra i går? Deretter starter økta og du leiter etter godfølelsen, den beste av alle følelsene. Noen ganger forgjeves, andre ganger finner du den tidlig, noen ganger aldri, innimellom kommer den kanskje utover i økta, før du avslutter økta med the-big-følelse-spørsmålet, hvordan følte du deg totalt sett under økta? Svaret sier mye om både hvor hardt og lenge du skal trene på 2. økta. Eller om du skal trene i det hele tatt.

Jeg tror aldri jeg ha kjent så mye etter, som etter jeg ble toppidrettsutøver på heltid. Og det er jo egentlig det vi trener for også, få den gode følelsen av å være i form. Ingenting slår den! Og det gjelder ikke bare toppidrettsutøvere eller topptrente mosjonister, det gjelder alle, uansett nivå. Sannsynligheten for å føle seg i god form øker antagelig med hvor godt trent du er, men alle kan ha dagen. Og det skal du nyte. Følelsen av en kropp som du kan pushe uten at det stopper, er rett og slett fantastisk.

Det å ”ha dagen” må rett og slett være et av toppidrettens største ubesvarte spørsmål. De trener og trener, spiser, hviler og sover, finner sin perfekte oppladning, men noen dager er bare ikke som de andre. De er mye bedre. Jeg kjenner det igjen fra jobben som komiker. Noen ganger kan jeg gå på scenen og siden jeg har mye erfaring funker det fint, men jeg vet innerst inne at jeg er bedre. Andre ganger bare flyter det, uten at jeg har gjort noe annerledes. Det er helt vanvittig irriterende å ikke forstå hvorfor? Hva skjedde nå, kan det ikke alltid være sånn? Det samme skjer når jeg nå trener hver dag og det vil skje gjennom vinteren. Jeg vil få tunge dager hvor det bare ikke går og, forhåpentligvis, dager hvor det bare er å trykke til og føle seg king kong. Det er hvertfall drømmen.

Før det må jeg føle meg frem så godt jeg kan. Siden det ikke finnes noe fasit er det ingen vei utenom. Så ta deg en skitur, løpetur eller sykkeltur og kjenn på følelsen du óg. Var den god? Eller venter du fortsatt på king-kong-dagen? Den kommer, det føler jeg meg sikker på.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*