På breen i Val Senales.

”På breen i Val Senales….”. Hvert år har jeg sett reportasjene og intervjuene med langrennsutøvere fra breen i Val Senales. De er på snø og det nærmer seg sesongstart. I år  er jeg her selv. 16 dager i på toppen av en dal i Italia.

img_6465Maso Corto, som er navnet på stedet der vi bor helt øverst i Val Senales, består av
noen hoteller og en gondol. Hit kommer alpinister i alle aldre, mest håpefulle barn og ungdom, for å kjøre svinger på breen. Mange av de er så unge at sekken er både større og tyngre enn dem selv, der de subber seg bort til gondol-køen en gang mellom 7 og 8 på morgenen. I går tok jeg heisen med en italiensk gutt som lurte på hvorfor skiene mine var så smale og hvordan de var å stå på. Det virket ikke som han hadde sett langrennsski før og det slo meg at langrenn ikke er nasjonalidret
t i alle land. Men for oss handler dette om ski.

For oppe på den samme breen er det noen kilometer skiløype. Noen svinger oppover og nedover, nykjørte og fine. Her oppe samles hele verdenseliten for å samle timer i 3000 meters høyde, og for å øke mengden røde blodlegemer som frakter sårt tiltrengt oksygen ut i musklene. Oksygen er det derimot lite av her oppe på breen, lufta er tynnimg_6423 og første dagen jeg kom opp kjente meg nesten uvel. Det gikk heldigvis raskt over.

Trening på breen er litt annerledes enn jeg er vant til. Du må nemlig gå rolig, veldig rolig. Jeg trener selvfølgelig mye rolig, men ikk
e SÅ rolig. Jeg er overraska over hvor sakte topptrente utøvere går her oppe, de subber av gårde i behagelig tempo. Jeg hadde ikke hatt noe problem med å henge i ryggen på verdensmestere og OL-vinnere i fleng. Det må jeg for all del ikke finne på å gjøre. Det vanskeligste er å gå rolig nok og jeg sliter faktisk med å få det til. Vi måler laktat (på folkemunne melkesyre som hoper seg opp i musklene. Jeg går ikke dypt inn i hva det der, dere har google), denne bør ligge under et mål på 1,3. Jeg måler
nærmest konsekvent over. Høyest dag 1 på 2,5 etter det har den heldigvis ikke vært over 2, men stadig litt i overkant høy. Det er derfor de går rolig der opp alle mann. Jeg har ikke gått i sånt tempo siden en påsketur med mutteren ´95.

Mens jeg går i løypa hører jeg en rekke ulike språk; tysk, fransk, russisk, svensk, finsk og trøndersk. Mest av det siste. De kikker litt på hverandre, ser kanskje om det gås sakte, fort eller for fort. De hilser på hverandre, veksler noen hyggelig ord, men mest av alt er de i sin egen boble som handler om å forberede seg best mulig til sesongen. Gå sløyfene sine og ta gondolen ned igjen. Det er det handler om, verken mer eller mindre. Jeg har sett at journalistene som var her da vi kom, har forsøkt å skape et bilde av en nesten trykka stemning her oppe på breen, etter rabalderet i den norske langrennsleieren. Som førstereis er jeg kanskje ikke rette mann til å si noe om hvordan det er nå i forhold til tidligere, men jeg kjenner meg ikke igjen i noe trykka stemning. I hvert fall ikke etter at kameraene og mikrofonene forsvant, da har det bare vært sol, smil og latter, ved siden av dyp konsentrasjon om å gjøre jobben som trengs. Så det er fint om dere journalister blir hjemme til vi er ferdig, for nå er det veldig hyggelig her.

img_6495

Dette er en ganske sær plass og sært opplegg. Det skjer absolutt ingenting annet her enn trening. Vi står opp, spiser frokost, drar på breen, spiser lunsj, sover litt, prater piss, trener igjen, spiser middag og legger oss. Det er stort sett det, i 16 dager. Og jeg liker det. Det er en boble både bokstavelig og fysisk adskilt fra den virkelig verden. Uten stress, uten mas, med liten tilgang til oksygen. Det er visst sånn man blir god.

Jeg er spent på om det gir resultater også for meg. Vil jeg få en boost når kommer hjem? Jeg tror nok denne typen trening er mest effektiv for de beste. Vi mosjonister får antagelig vel så god effekt av trening i lavlandet i vante forhold og med rikelig oksygen i lufta, uten bekymring for høy laktat og lav puls. På en annen side får jeg trent mye her inne i bobla, som er bra. Vi får se når jeg vender snuta hjem og titter ut av bobla for å se hvordan dere har det der ute. Men først blir jeg her inne en uke til.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*